The New Skills Agenda for Europe

The New Skills Agenda for Europe var tema for en større konferanse i Europakommisjonens bygning i Rue de la Loi 170 i dag. Jeg var der, blant mange andre, ca 600 tenker jeg. Deltakere fra medlemslandene, organisasjoner og sikkert en del andre interesserte.

Slik så programmet ut, fint var det, med egen app og greier..

Selve Skills Agenda for Europe ble lansert av kommisjonen 10. juni i år, og dette var den første markeringen og lanseringen, der formålet både er å få oppmerksomhet om saken, og bringe den til torgs for diskusjon og innspill. Slik jobbes det her har jeg forstått.

Hvorfor en egen agenda for utvikling av kunnskap og ferdigheter?
Jo, utgangspunktet er at kompetanse er helt grunnleggende for om Europa skal hengen med i konkurranse og velferdsutvikling fremover. Samtidig er det 70 millioner innbyggere i Europa som hverken kan lese, skrive eller regne ordentlig. Og 40% av europeerne har ikke tilstrekkelige digitale ferdigheter. Disse er også mest utsatt for arbeidsløshet, fattigdom og sosialt utenforskap.

Samtidig rapporterer 40% av europeiske arbeidsgivere at de sliter med å finne folk med riktig kompetanse for å vokse og utvikle seg. Samtidig rapporterer mange unge at de har jobber som ikke matcher deres kompetanse og ambisjoner.

Det er opplagt noe mismatch her, og dette skal det gjøres noe med. Gjennom arbeidet med agendaen er formålet å

• øke kvaliteten og relevansen for de ulike ferdighetsområdene,
• gjøre kompetansen mer synlig og sammenlignbar
• legge til rette for bedre og riktigere karrierevalg

Blant annet skal det etableres en kunnskapsgaranti. Det vil si at voksne som mangler grunnleggende lese, skrive og regneferdigheter skal få tilbud om en vurdering, samt opplæring, og en slags vurdering og godkjenning av ervervede ferdigheter.

Så er tanken at kunnskap og sosial utvikling gjelder mer eller mindre alle kommisjonens sektor- og arbeidsområder. Dermed må strategien også inkludere alle disse i arbeidet. Dette var også tema under konferansen, både fra innlederne og i diskusjonen.

Konferansen ble åpnet av Marianne Thyssen, som er kommisjonær for Utdanning, sosiale spørsmål og arbeidsmarked. Hun understreket behovet for en slik agenda, ikke minst ut fra behovene fremover med tanke på en aldrende befolkning, samt at fremtidens jobber i større og større grad vil være kompetansearbeidsplasser.

Marianne Thyssen, kommisjonær for utdanning, sosiale spørsmål og arbeidsmarked

Hovedforedragsholder var Farid Tabarki, som er direktør for noe som heter Studio Zeitgeist, en slags tenketank tror jeg. Han pekte på noen aktuelle trender, som han mener peker i retning av store samfunnsmessige endringer. Han ser blant annet for seg at de tradisjonelle hierarkiske strukturene vil forvitre til fordel for mer flytende (liquide) strukturer. Og digital kompetanse vil være avgjørende for å overleve i denne virkeligheten. Hvor mye nytt det er i å peke på at det er viktig å gjøre feil for å lære og at det er viktig å dele kunnskap og kompetanse, vet jeg ikke, men det er jo morsomt at gamle helter kommer til sin rett selv i disse moderne tider. Aristoteles går visst ikke av moten:

Etter at debattantene var ferdige med sine innledninger, der de hadde redegjort for nødvendigheten og viktigheten av agendaen på sine områder, var de duket for plenumsdebatt. Som det går frem av oversikten var det folk med posisjoner i kommisjonen.....





 

Et tema panelet ble utfordret på var hvordan man ville sikre at agendaen ble fulgt opp i de enkelte medlemslandene. Det ble det naturlig nok ikke svart veldig konkret på, og det er vel også en av EU's store utfordringer, slik det blant annet er på migrasjonsområdet.

 

Konferansen ble avsluttet med at deltakerne via app på mobilen skulle spille inn ord/premisser bi mente ville være viktigst eller avgjørende for å lykkes med agendaen. Ordskyen nedenfor viser resultatet...

 

Og slik så det ut andre veien....

Agendaen er viktig og interessant. Men foreløpig er det er store ord og overordnede perspektiver som dominerer. Det er når det hele skal brytes ned på tiltaksnivå og følges opp av de enkelte landene at utfordringene kommer. For Norges del må dette være interessant å følge, utfordringene er akkurat de samme. Men vi har et mye bedre utgangspunkt, særlig når det gjelder ressurser. Men også når det gjelder vektlegging av skolens sosiale og demokratiske funksjon har vi nok et forsprang. Jeg syntes jeg hørte flere som var innom at skolen ikke bare må være gode på fag, men også utvikle ferdigheter i deltakelse og inkludering...