Sommer i Brussel?

Det er sommer i Brussel - tror jeg. Litt usikker, for den ene dagen er det sol og kokende varmt i bygatene, mens den neste er det regn og kaldt. Men det er kanskje slik sommeren er i Brussel, litt Vestlandet..

I lunsjen er det livlig i EU-området, og når været tillater det er det fullt av folk i parkene, her Square de Meeûse med Hourse of Municipalities der KS har kontor, i bakgrunnen.

Min gode kollega Ole Gunnar Kjøsnes kom på besøk, det gjorde også regnet men vi satt og lesket oss på Place de Londres.

En ganske typisk værmelding for Brussel, i den grad man kan si at noe er typisk etter 10 uker et sted...

Eivind Lorentzen er ny regional- og kommunalråd ved Norges EU-delegasjon

Eivind Lorentzen er ny regional- og kommunalråd ved EU-delegasjonen. Han jobber med regionale og lokale forhold og EUs regionalpolitikk. Han dekker også temaer som regional statsstøtte og "den nordlige dimensjonen" i tillegg til Schengen-samarbeidet. Han er en viktig mann for kommunesektoren, hyggelig er han også.


Eivind på taket av EU-delegasjonene. Som vi er en har KS-entusiast, noe som vises ved at han bærer på KS' "På gang i EØS", sammen med delegasjonens informasjonsark om EØS-midlene.

Regiondirektørene i KS på besøk i Norges EU-delegasjon

 

Vi fikk møte både ambassadør Oda Sletnes og informasjonssjefen for delegasjonen, Wera Helstrøm. I tillegg fikk vi god tid med "vårt" råd, Regional- og kommunalråd Eivind Lorentzen. Et av hovedtemaene var den nye runden med EØS-midler.

Norge, Island og Liechtenstein skal i perioden 2014-2021 bidra med 2,8 milliarder euro til sosial og økonomisk utjevning i Europa gjennom EØS-midlene. Dette er den tredje programperioden for EØS-midlene siden EØS-avtalen ble inngått i 1994. I den nye perioden vil Norge prioritere klima- og miljøtiltak, fremme av økonomisk vekst og konkurransekraft, og arbeid for et inkluderende Europa.

Regjeringen har valgt ut fem hovedprioriteringer for den nye programperioden.

Regiondirektørene i KS på besøk i EU-delegasjonen. Her på taket av Norway House med EU-kommisjonen i bakgrunnen. Fra venstre; Trond Lesjø, Jan Erik Innvær, Eva Lian, Tom Mikalsen, Signe Pape, Geir Runar Johannessen, Helene Arholm, GB, Jan Inge Tungesvik, Ole Gunnar Kjøsnes og Regional- og kommunalråd ved EU-delegasjonen, Eivind Lorentzen.

Gjengen foran EU-kommisjonen, som best kan sammenlignes med regjeringen.  

Kommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet og Parlamentet. Kommisjonen har også en betydelig egen vedtaksmyndighet. Dessuten er det Kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene. Kommisjonen er satt sammen av et kollegium av 28 kommissærer, en kommissær for hvert medlemsland, og ledes av en president. Kommisjonspresidenten velges av Det europeiske råd, men skal gjenspeile resultatet av Europaparlamentsvalget hva gjelder politisk tilhørighet. Jean-Claude Juncker fra Luxembourg tiltrådte 1. november 2014. Administrativt består Europakommisjonen av 36 generaldirektorater og tjenesteavdelinger. Kommisjonens oppgave er å fremme lovproposisjoner og sette dem ut i livet. Kommisjonen skal uavhengig fremme det beste for Unionen som en helhet, og får således ikke motta instruksjoner fra medlemslandene.

Litt tid til det sosiale ble det også. Noen spiser Moule frites, blåskjell med pommes frites, som er Belgias nasjonalrett. Her på L'Ultimo Atome i Boniface, Ixelle.

Kolleger på besøk

Mine gode kolleger, regiondirektørene, er på besøk. Her i dybdepassiar med representanter fra Osloregionens Brusselkontor og Vestlandets Brusselkontor, med hhv Christina Mørkved og Merete Mikkelsen..

EU's digitale agenda og siste dag for Telemarksordførerne

Siste dagen for Telemarksordførerne i Brussel ble tilbrakt på Norway House hos den norske EU-delegasjonen. Oda Sletnes ønsket velkommen og fortalte om arbeidet ved delegasjonen og aktuelle saker, blant annet om migrasjonskrisen. Hun minnet om at dette er en utfordring som må løses på europeisk nivå.



En fornøyd gjeng med ordførere fra Telemark etter endt program hos den norske EU-delegasjonen. Her foran EU-kommisjonens kontorbygg ved Schumann. Selfiefotografen snek seg også med på bildet.

Et svært interessant bidrag i programmet ga Fred-Arne Ødegaaard, som er IKT- og forvaltningsråd ved delegasjonen. Han fortalte svært engasjert om det store utfordringene vi står overfor på dette feltet. Til nå har det langt på vei utviklingen handlet om mer og raskere datakraft og ditto muligheter. Videre handler det mer om uoversiktlige veivalg og kompliserte avveininger. Med 28 medlemsland og like mange ulike regelverk å forholde seg til sier det seg selv at dette er krevende. Og det gjelder i like stor grad Norge selv om vi ikke er medlemmer. Så her gjelder det å følge med..

Fred-Arne Ødegaard ga en svært engasjerende presentasjon.

På dagsorden sto også EU's arbeid med fagopplæring, presentert av Jens Bjørnåvold fra Cedefop (European Centre for the Development of Vocational Training)

Et tema som engasjerte gjestene ble presentert av kollega Stig Bang-Andersen og handlet om politikkpakken om sirkulær økonomi. Dette har betydning blant annet for kommunenes avfallshåndtering.

Europarådgiver i KS, Stig Bang-Andersen forklarer hva sirkulær økonomi handler om.

Takk for besøket og vel hjem!

Telemarksordførerne på Brusseltur

Telemarksordførerne er på studietur i Brussel og har fått hjelp av KS med å tilrettelegge et program. Dagen ble avsluttet med besøk i EFTA, der informasjonssjef Tore Grønningsæter fortalte om EFTA og EØS-avtalen. Dette er på mange måter det instrumentet som sikrer Norge adgang til EU som marked sammen med Island, Liechtenstein og Sveits. Tidligere på dagen var det EU, EØS og relevansen for norsk kommunesektor, regionalpolitikk og EU-programmene, samt migrasjon som sto på dagsorden.

Informasjonssjef Tore Grønningsæter orienterer ordførere og varaordførere fra Telemark om EFTA og EØS

Tidligere på dagen sto EU, EØS og relevansen for norske kommuner på dagsorden. Åse Erdal som leder KS Brussekontor forteller her om de ulike tilknytningsformene til EU. Som det går frem av figuren er mange ulike tilknytningsformer.

 

Og jeg fikk anledning til å fortelle om migrasjon i Europa, et tema jeg har sett spesielt på mens jeg har vært er nede. Kollega Stig Bang-Andersen har tatt bildet.

En typisk Brusselfamilie...

I går kveld var jeg på besøk hos en typisk Brusselfamilie, Eva Srnova, Jan og Maria, og lille-Jan som hadde lagt seg. Det vil si, en typisk Brusselfamilie tror jeg ikke finnes. For det føreste er det fra gammelt av høy innvandring til Belgia, noe som blant annet har å gjøre med Belgias koloni-historie. I tillegg kommer høy "moderne" innvandring. Og så, på toppen av det, har vi alle byråkratene, politikerne, ekspertene, mediefolkene, lobyistene osv som jobber i eller i tilknytning til EU-systemet.

Hvor mange det er vet jeg ikke om det finnes eksakte tall på. Ifølge EU's egen informasjon er det nå i kommisjonen, rådet og parlamentet ca 44.000 ansatte. I tillegg kommer altså alle dem som jobber i tilknyttede organisasjoner, institusjoner og virksomheter. Og mange av disse har med seg familier, så til sammen utgjør dette en vesentlig del av Brussels befolkning på vel en million mennesker.

Og familien Eva Srnova med mann og barn fra Tsjekkia er en slik familie.

På middag hos Jan, Maria og Eva i går.

Om de er en typisk Brussel-familie kan man vel kanskje ikke si, men de er i hvert fall ganske typiske for sin gruppe. Eva jobber som rådgiver for en Tsjekkisk parlamentariker, og Jan, mannen hennes er med. Han er arkitekt og jobber på en arkitekt-kontor i Charleroi. Det er mange slike familier som bor i Brussel for en periode, for å jobber for eksempel for en parlamentariker. Og en del av dem har med seg familien. Eva og Jan har bodd her i fire år nå, og planlegger i hvert fall tre til. Da går Evas kontrakt ut, men den kan forlenges. Men tilbake til Tsjekkia skal de. De lenger hjem. I tillegg til Maria på ni år har de lille Jan på to år.

Jeg har kjent Eva fra samarbeid med vår tsjekkiske søsterorganisasjon SMOCR gjennom mange år. Hun er nok eksponent for en ny gruppe flinke og godt utdannende unge mennesker som ikke ser landegrensene som hindring for spennende jobber. Og det er jo noe av meningen med unionen, at man skal kunne jobbe i andre land enn sitt eget. På den måten styrkes integreringen, og bidrar til målet om å styrke samarbeid og fred i Europa.

Men så har nok dette også en mer problematisk side ved at det også presser arbeidsmarkedet både når det gjelder lønn og rettigheter. Selv om anstendig arbeidsliv er et satsningsområde i EU, er det store utfordringer her. Her har ikke EU levert godt nok, derfor er også mange misfornøyde med unionen.

Migration and the EU: A long-term perspektive

"Migration and the EU: A long-term perspektive" er tittelen på en "briefing", eller notat som EU-parlamentets tenketank lanserte for et par dager siden. Jeg var heldig å få et møte med redaktøren, Dr. Eamonn Noonan. Det ble et interessant møte, som kom til å handle om mye mer enn innvandring og asylsøkere. De store spørsmålene er hvor EU går, får vi en oppsplitting eller greier unionen å samarbeide og bygge fellesskap.

Dr. Eamonn Noonan med sin utredning om migrasjon i EU i at langt perspektiv

Notatet skal bidra til debatten i EU-parlamentet og handler om at EU bør ha et langt og offensivt perspektiv på migrasjon. Den grunnleggende antakelsen er at man bare på den måten kan klare å møte utfordringene på en god måte. Det er særlig tre områder som krever oppmerksomhet i perioden frem til 2030 og videre:

1. De demografiske enderingene og arbeidskraftsituasjonen
2. Integrering
3. Den internasjonale dimensjonen, herunder flyktningkriser

Fordi en vellykket politikk på dette området forutsetter koordinering mellom mange sektorer og institusjoner er en helhetlig politikk nødvendig. Dette forutsetter dialog, deling av perspektiver og kunnskap, og at man har oppmerksomheten på de langsiktige strategiene både når det gjelder utfordringer og muligheter.

Det konkluderes med noen viktige kriterier for å lykkes:

• styring med de interne flyktningestrømmene
• mulighetene for å kontrollere EU's yttergrenser
• at innvandring får positiv effekt på økonomien
• at man får til integrering og motvirker ghettodannelser
• vellykkede tiltak for å få kontroll med de grunnleggende årsakene til flyktningkrisene
• respekten for forpliktelsene som følger av internasjonale menneskerettigheter.

Hele rapporten kan leses her.