EU's digitale agenda og siste dag for Telemarksordførerne

Siste dagen for Telemarksordførerne i Brussel ble tilbrakt på Norway House hos den norske EU-delegasjonen. Oda Sletnes ønsket velkommen og fortalte om arbeidet ved delegasjonen og aktuelle saker, blant annet om migrasjonskrisen. Hun minnet om at dette er en utfordring som må løses på europeisk nivå.



En fornøyd gjeng med ordførere fra Telemark etter endt program hos den norske EU-delegasjonen. Her foran EU-kommisjonens kontorbygg ved Schumann. Selfiefotografen snek seg også med på bildet.

Et svært interessant bidrag i programmet ga Fred-Arne Ødegaaard, som er IKT- og forvaltningsråd ved delegasjonen. Han fortalte svært engasjert om det store utfordringene vi står overfor på dette feltet. Til nå har det langt på vei utviklingen handlet om mer og raskere datakraft og ditto muligheter. Videre handler det mer om uoversiktlige veivalg og kompliserte avveininger. Med 28 medlemsland og like mange ulike regelverk å forholde seg til sier det seg selv at dette er krevende. Og det gjelder i like stor grad Norge selv om vi ikke er medlemmer. Så her gjelder det å følge med..

Fred-Arne Ødegaard ga en svært engasjerende presentasjon.

På dagsorden sto også EU's arbeid med fagopplæring, presentert av Jens Bjørnåvold fra Cedefop (European Centre for the Development of Vocational Training)

Et tema som engasjerte gjestene ble presentert av kollega Stig Bang-Andersen og handlet om politikkpakken om sirkulær økonomi. Dette har betydning blant annet for kommunenes avfallshåndtering.

Europarådgiver i KS, Stig Bang-Andersen forklarer hva sirkulær økonomi handler om.

Takk for besøket og vel hjem!

Telemarksordførerne på Brusseltur

Telemarksordførerne er på studietur i Brussel og har fått hjelp av KS med å tilrettelegge et program. Dagen ble avsluttet med besøk i EFTA, der informasjonssjef Tore Grønningsæter fortalte om EFTA og EØS-avtalen. Dette er på mange måter det instrumentet som sikrer Norge adgang til EU som marked sammen med Island, Liechtenstein og Sveits. Tidligere på dagen var det EU, EØS og relevansen for norsk kommunesektor, regionalpolitikk og EU-programmene, samt migrasjon som sto på dagsorden.

Informasjonssjef Tore Grønningsæter orienterer ordførere og varaordførere fra Telemark om EFTA og EØS

Tidligere på dagen sto EU, EØS og relevansen for norske kommuner på dagsorden. Åse Erdal som leder KS Brussekontor forteller her om de ulike tilknytningsformene til EU. Som det går frem av figuren er mange ulike tilknytningsformer.

 

Og jeg fikk anledning til å fortelle om migrasjon i Europa, et tema jeg har sett spesielt på mens jeg har vært er nede. Kollega Stig Bang-Andersen har tatt bildet.

En typisk Brusselfamilie...

I går kveld var jeg på besøk hos en typisk Brusselfamilie, Eva Srnova, Jan og Maria, og lille-Jan som hadde lagt seg. Det vil si, en typisk Brusselfamilie tror jeg ikke finnes. For det føreste er det fra gammelt av høy innvandring til Belgia, noe som blant annet har å gjøre med Belgias koloni-historie. I tillegg kommer høy "moderne" innvandring. Og så, på toppen av det, har vi alle byråkratene, politikerne, ekspertene, mediefolkene, lobyistene osv som jobber i eller i tilknytning til EU-systemet.

Hvor mange det er vet jeg ikke om det finnes eksakte tall på. Ifølge EU's egen informasjon er det nå i kommisjonen, rådet og parlamentet ca 44.000 ansatte. I tillegg kommer altså alle dem som jobber i tilknyttede organisasjoner, institusjoner og virksomheter. Og mange av disse har med seg familier, så til sammen utgjør dette en vesentlig del av Brussels befolkning på vel en million mennesker.

Og familien Eva Srnova med mann og barn fra Tsjekkia er en slik familie.

På middag hos Jan, Maria og Eva i går.

Om de er en typisk Brussel-familie kan man vel kanskje ikke si, men de er i hvert fall ganske typiske for sin gruppe. Eva jobber som rådgiver for en Tsjekkisk parlamentariker, og Jan, mannen hennes er med. Han er arkitekt og jobber på en arkitekt-kontor i Charleroi. Det er mange slike familier som bor i Brussel for en periode, for å jobber for eksempel for en parlamentariker. Og en del av dem har med seg familien. Eva og Jan har bodd her i fire år nå, og planlegger i hvert fall tre til. Da går Evas kontrakt ut, men den kan forlenges. Men tilbake til Tsjekkia skal de. De lenger hjem. I tillegg til Maria på ni år har de lille Jan på to år.

Jeg har kjent Eva fra samarbeid med vår tsjekkiske søsterorganisasjon SMOCR gjennom mange år. Hun er nok eksponent for en ny gruppe flinke og godt utdannende unge mennesker som ikke ser landegrensene som hindring for spennende jobber. Og det er jo noe av meningen med unionen, at man skal kunne jobbe i andre land enn sitt eget. På den måten styrkes integreringen, og bidrar til målet om å styrke samarbeid og fred i Europa.

Men så har nok dette også en mer problematisk side ved at det også presser arbeidsmarkedet både når det gjelder lønn og rettigheter. Selv om anstendig arbeidsliv er et satsningsområde i EU, er det store utfordringer her. Her har ikke EU levert godt nok, derfor er også mange misfornøyde med unionen.

Migration and the EU: A long-term perspektive

"Migration and the EU: A long-term perspektive" er tittelen på en "briefing", eller notat som EU-parlamentets tenketank lanserte for et par dager siden. Jeg var heldig å få et møte med redaktøren, Dr. Eamonn Noonan. Det ble et interessant møte, som kom til å handle om mye mer enn innvandring og asylsøkere. De store spørsmålene er hvor EU går, får vi en oppsplitting eller greier unionen å samarbeide og bygge fellesskap.

Dr. Eamonn Noonan med sin utredning om migrasjon i EU i at langt perspektiv

Notatet skal bidra til debatten i EU-parlamentet og handler om at EU bør ha et langt og offensivt perspektiv på migrasjon. Den grunnleggende antakelsen er at man bare på den måten kan klare å møte utfordringene på en god måte. Det er særlig tre områder som krever oppmerksomhet i perioden frem til 2030 og videre:

1. De demografiske enderingene og arbeidskraftsituasjonen
2. Integrering
3. Den internasjonale dimensjonen, herunder flyktningkriser

Fordi en vellykket politikk på dette området forutsetter koordinering mellom mange sektorer og institusjoner er en helhetlig politikk nødvendig. Dette forutsetter dialog, deling av perspektiver og kunnskap, og at man har oppmerksomheten på de langsiktige strategiene både når det gjelder utfordringer og muligheter.

Det konkluderes med noen viktige kriterier for å lykkes:

• styring med de interne flyktningestrømmene
• mulighetene for å kontrollere EU's yttergrenser
• at innvandring får positiv effekt på økonomien
• at man får til integrering og motvirker ghettodannelser
• vellykkede tiltak for å få kontroll med de grunnleggende årsakene til flyktningkrisene
• respekten for forpliktelsene som følger av internasjonale menneskerettigheter.

Hele rapporten kan leses her.

Informativ grafisk gjennomgang av asyl- og innvandringsfeltet i Europa

Vi er kjent med den geopolitiske situasjonen som har gitt rekordøkning av asylsøkere til Europa de senere årene. Dette gjør temaet til det mest presserende i EU sine organer for tiden, og er gjenstand for initiativer fra flere hold. Ikke minst fra EU sine egne organer.

Fremstillingen er hentet fra Europaparlamentets tenketank sin grafiske fremstilling av migrasjonssituasjonen i Europa, og forklarer hvor mange asylsøkere hvert enkelt av landene tar imot i forhold til folketallet

Kommisjonen har flere forslag både til hvordan omfordelingen av flyktninger internt i Europa bør følges opp, hvordan kontrollen av yttergrensene kan forbedres og ikke minst hvordan man kan forbedre håndteringen av fluktveiene til Europa for å unngå de farlige reisene. Det siste er viktig for å redusere markedet for menneskesmuglere.
Europaparlamentet har laget en informativ grafisk presentasjon som forklarer migrasjonssituasjonen i Europa. Denne presenterer de store tall og sammenhenger. Det er liten tvil om at utfordringene er formidable, og at EU så langt har lykkes i liten grad både med sin egen politikk og medlemslandenes oppfølging.

Marked på Place Maurice van Meenen

Hver mandag kveld er det marked på Place Maurice van Meenen som er rådhusplassen i Saint-Gilles, der jeg bor. Det selges mat fra vogner og boder, og det er stående restaurant/bar der folk samles utover kvelden. I kveld ble jeg invitert med av husverten min, Renauld, til høyre for meg. Veldig sosialt og hyggelig. Ganske kaldt i kveld, men likevel mye folk.

Maalbeek

Turen til Trøndelags Brusselkontor i dag gikk med metro til Maalbeek stasjon. Det var her det smalt 22. mars. Stasjonen er nå rehabilitert og har åpent igjen.

Fylkesutvalget i Vestfold

Fylkesutvalget i Vestfold er på Brusselbesøk.  Åse Erdal, som leder KS sitt Brusselkontor, forteller om EU og Norges tilknytning gjennom EØS-avtalen. EU er noe annet i dag enn for 20 år siden, og er mer enn handelssamarbeid.

Europa på glattisen

Slippery Slope: Europe’s Troubled Future, er tittelen på en bok som kommer ut i disse dager. Forfatteren er  Giles Merritt, en garvet journalist og nå leder av en av Brussels mange tenketanker.

Boken gis ut på Oxford University Press

Han mener EUs strategier på mange har feilet, og han peker på noen myter om tilstanden i Europa som står i veien for å møte de utfordringene som virkelig gjelder. I boken angripes EU for å forsøke å fremstå som vellykket og suksessrik der det ikke er grunnlag for det. Heller burde man legge vekt på hvor ille det står til mener Merritt, for på den måten å berede grunnen for større oppslutning om nødvendige tiltak. For Merritt mener løsningene ligger i mere EU, ikke mindre..

Her er noen av mytene Meritt peker på, og som han mener EU i stor grad er skyldig i opprettholdelsen av selv:

Europa er overfylt
Nei, Europas befolkning er synkende. EUs totale befolkning på rundt en halv milliard kan innen 2050 være ned mot 450 millioner, selv med en forventet innvandring på 60 millioner.

Europa er rikt
Ja, men så lenge vi tar rikdommen ut i økt levestandard og sparing, blir det som å spise våre såkorn, med økte forskjeller og sosial uro som resultat. Og lavere relativ rikdom på sikt.

Europa er teknologisk langt fremme
Ja, Europa står for halvparten av alle vitenskapelige gjennombrudd, men er trege til å ta dem i bruk. Europeiske bedriftsledere tror Kina går forbi Europa på innovasjon innen 2020!

Europa taper på innvandringen
Nei, Europa er avhengig av nye arbeidstakere for å sikre vekst i befolkning og økonomi. En aldrende befolkning vil ikke være i stand til å ta vare på seg selv uten innvandring.

Det anvises en rekke mer og mindre konkrete veier ut av uføret. Blant annet pekes det på behovet for ytterligere demokratisering av EU, og at institusjonene med fordel kan fordeles mer på medlemslandene for å skape større nærhet. I det hele tatt er det mer EU som etterlyses.

Så blir spørsmålet til slutt om det er mulig og om det vil virke. Her oppfordrer Merritt EU's politikere til å ta ansvar, og viser til nødvendigheten av å se lenger enn til neste valg. Det er her forskjellen mellom en politiker og en statsmann kommer til syne, sier Merritt, og han lokker med at den første lett blir glemt mens den sistnevnte blir husket!

Så får vi se...

Sintef er representert i Brussel

SINTEF er representert i Brussel med Petter Støa. De bygger opp et kontor her blant annet for å komme bedre i posisjon overfor EU's forskningsprogrammer, særlig Horisont 2020. Det er et mål for Norge å "hente hjem" finansiering av forskning fra fondet, både for å øke forskningsaktiviteten, og for å bidra til at forskningen bidrar til felles samfunnsnyttige formål. På området energi er det klare fordeler med løsninger som gjør at energiforvaltningen henger sammen også over landegrensene.

Selfiefotografen sammen med Petter Støa, som jobber med å etablere SINTEF i Brussel.

Slik forklarer Støa hvordan vår politikk hjemme hører sammen med det som "skjer ute". Horisont 2020 skal bidra til å styrke slike sammenhenger.

De kongelige drivhusene i Laaken og andre severdigheter i Brussel

Kong Leopolds II imponerende drivhus i Laeken er åpne kun tre uker hver vår, og siste dag denne gang var fredag 6. mai, da var vi på plass. Men vi var ikke alene, tre kvarter i kø for å komme inn. Dette var imponerende saker, både bygget som sådan, og innholdet med alle plantene. Drivhuset, eller drivhusene, ble reist fra 1874 til 1905. Dette var imponerende saker...

Hoveddrivhuset, det største og mest imponerende. Men det var mange drivhus som var bundet sammen med drivhusganger og tunneler.

Kong Leopold, som har fått på plass det hele, hadde ordnet med statue av seg selv, med skjerming for sol og regn. Leopold til høyre.

I full blomst

Moro med speil...

Flotte og eksotiske blomster

Drivhuskuppelen innvendig, imponerende saker..

Sliten på trikken hjem...

Et par andre turisthøydare...

Atomium
Denne modellen av et atom, mener å ha lest at den er forstørret 1,6 milliarder ganger, sto ferdig i 1958. Kanskje som et symbol på den nye tid. Man kan ta seg rundt i kulene, på toppen er det restaurant og utkikkspunkt. Flott utsikt over Brussel

Interessant som uttrykk for tiden den er bygget i

Jubelparken, eller Parc de Cinquantinaire
Ikke langt fra Schuman, der EU-kommisjonen holder til ligger Jubelparken, eller Parc de Cinquantenaire. Dette er en stor, flott park med en diger triumfbue midt i parken. Denne er så omkranset av to bygninger som en hestesko, med militærmuseum, kunstmuseum og den eldste moskeen i Brussel.

Litt spesielt med tunnelen under parken som kommer opp i dagen midt i...

Det er også et bilmuseum i triumfbuekomplekset. Jeg var innom der og fant mange kjente doninger, blant annet denne...

For dem som husker "Helgenen"

To be continued...

Byer i Belgia

Belgia er ikke bare Brussel. Men når man er her i bare tre måneder, er det nok å holde på med i hovedstaden. Men nå har fruen, Lisbeth vært på besøk, og fikk meg med til Brugge og Ostende forrige helg.

Brugge
ligger en time med tog vestover fra Brussel. Med godt bevarte bygninger fra 14-1500tallet er Brugge på UNESCO's verdensarvliste. Den var tidligere en viktig havneby, men er i dag først og fremst en by med mye turisme.

Brugge har et flott torg som danner sentrum i byen med 120 000 innbyggere, og som er hovedstad i provinsen Vestflandern

Også Brussel har en flott katedral midt i sentrum.

Brugge har et omfattende nettverk av kanaler, der det er mulig å bli med på kanalfart i båt. Byen kalles også for Lille Venezia

Ostende
Når vi først var i farta tok vi like godt turen videre til Ostende, et kvarter videre med tog ut til kysten. Varmt og fint vær gjorde at det var fristende å sjekke strandforholdene. Strand er det i Ostende, og voldsomt med folk. Vet ikke om det pleier å være så mange, men dette var den første sommerdagen, så det kan være forklaringen. Ostende er for så vidt en fin by, visstnok engang kong Leopold tilholdssted om somrene. Men med høyhus og trafikk helt ned til stranden ble det i meste laget. Men fin strand var det...

Årets første sommerdag i Ostende, mye folk. Det var ikke så sjarmerende med blokkene helt ned til stranda.

Her er det muligheter for å leie seg et strandhus for sesongen, men det var visst ikke noe for Lisbeth...

Ostende er en travel havneby, med både fiskemottak og annen aktivitet. Blant annet kan du ta båt til England..

Andre byer i Belgia
Det skal være mange fine og hyggelige byer i Belgia. Knokke anbefales som en annen fin kystby. Så nevnes Gent, Antwerpen, Gent og Mons (som også heter Bergen!) som fine byer. Ardennene nevnes også som et fint "fjellområde" med mange hyggelige småsteder å besøke. Man kan rekke mye med leiebil et par dager, men jeg er usikker på om jeg rekker å få med meg så mye mer utenfor Brussel. Men mulighetene er der, for eksempel er det bare en drøy time med tog til Paris...

Frokost

Hver fredag er det felles frokost på "avdelingen", som er et kontorsamarbeid mellom søsterorganisasjoner som er representert i Brussel. I dag var det skottene, med Serafin (nr2 fra høyre i bildet) i spissen som hadde ansvar for serveringen. Hensikten foruten å få i seg frokost er selvfølgelig det sosiale. Som dere ser er det folk her som er enda yngre enn meg, noe som er typisk for flertallet av dem som jobber her nede, mange unge og dyktige folk.

Kolleger fra våre søsterorganisasjoner fra Estland, Finland, Skottland, Danmark, Island, Latvia og Sverige til felles frokost i dag. Både hyggelig og interessant.

Vi holder til i House of Cities, Municipalities and Regions i Square de Meeus 1, ikke langt fra Parlamentet, i det såkalte EU-området.

Her i fjerde etasje i Square de Meeuse 1, som er adressen, har disse landenes kommuneorganisasjoner kontor:  Estland, Finland, Skottland, Danmark, Island, Latvia, Sverige og Norge.

Reform av asylsystemet i Europa

EU-kommisjonen har lagt fram forslag om en reform av det felles Europeiske asylsystemet. Dette skal bidra til et mer rettferdig, effektivt og bærekraftig system for fordeling av asylsøknader blant medlemsstatene. Det gjeldene prinsippet i Dublinavtalen om at asylsøkerne skal søke asyl i det første landet de kommer til, med mindre de har familie andre steder, skal fortsatt gjelde. Men en ny fordelingsmekanisme skal sikre at ikke noe medlemsland sitter igjen med et uforholdsmessig stort press på sitt asylsystem.

Mange kreative og spennende ideer, her en artikkel i avisen La Libre Belgique 26(?).4.16, som forteller om et forslag fra et parti (visstnok Kristeligdemokratisk) i Flandern som går ut på å engasjere familier til å ta imot asylsøkende familier mot betaling, mens de venter på å få behandlet asylsøknaden sin. Sannsynligvis både billigere og bedre enn tradisjonelle mottak.

 

Et element i reformen er å styrke og utvikle det eksisterende støttekontoret for Europeisk asylpolitikk (EASO) til å bli et mer fullverdig byrå, med nødvendige fullmakter og kompetanse. Dette vil få navnet European Union Agency for Asylum.

Dette er de første lovforslagene EU-kommisjonen presenterer i forbindelse med en større reform av det Europeiske asylsystemet, som ble presentert i en egen melding fra kommisjonen den 6. april i år. Denne reformen skal møte de fremtidige utfordringene på asylområdet. Som en del av dette vil det eksisterende Dublin-systemet bli forsøkt gjort mer effektivt og transparent, samtidig som det skal sikre uforholdsmessige belastninger på enkeltland. Her skal det tas hensyn både til landets størrelse og ressurser. Med utgangspunkt i en slik vurdering vil hvert land få et «referansetall» for hvor mange flyktninger de kan ta ansvaret for. Når antallet flyktninger når 150% av referansetallet, skal den nye ordningen automatisk slå inn og omfordele de overskytende flyktningene til andre land. Forslaget gir også medlemslandene muligheter for midlertidig å avstå fra å ta del i ordningen. I så fall skal de betale et «solidaritetsbidrag» på 250.000 euro til landet som tar imot, for hver søker de ifølge systemet ellers ville ha fått ansvaret for.

Det pekes også på en bedre ivaretakelse av asylsøkernes interesser, særlig med tanke på sterkere garantier for enslige mindreårige.

For å sikre den praktiske gjennomføringen av endringene foreslås det å styrke og tilpasse det såkalte Eurodac-systemet, som blant annet håndterer personopplysninger om asylsøkerne.

Så blir det spennende og se hvordan forslagene blir mottatt. Utfordringene til nå har vært å få medlemslandene til faktisk å følge opp det de tidligere har blitt enige om og bestemt på asylfeltet.

Dagens pirrende tema - forordninger og direktiver

De to viktigste "rettsaktene" i EU er forordninger og direktiver

En forordning er allmenngyldige og bindende i alle deler. Det vil si at medlemslandene ikke kan omskrive dem, heller ikke Norge hvis loven omfattes av EØS-avtalen. Tekstene skal være identiske i alle land. De fleste forordninger dreier seg om standardiseringer, som gjør det lettere og handle og reise over landegrensene. Det er som regel lite uenighet om disse. Et ferskt eksempel er standard mobilladere som passer alle mobiltelefoner.

Direktiv er ikke så "strengt" som det høres ut. De er bindende for medlemslandene i sin målsetting, men overlater til nasjonale myndigheter å bestemme form og midler for gjennomføringen.

Et svært aktuelt tema er offentlige anskaffelser. Det ble vedtatt nye direktiver for offentlige anskaffelser i EU i januar 2014. De skal nå gjennomføres i Norge og det er ute på høring et forslag om å forenkle de nasjonale reglene. Altså de reglene Norge har innført som ikke er et krav fra EU. Her har Norge til nå valgt å ha lavere terskelverdi for hva som må ut på anbud enn det EU har satt som grense.

 

Praktisk med ladere som kan brukes på alle telefoner

 

 

Fint besøk fra Oppland og Hedmark

Fylkesstyrene for KS i Oppland og Hedmark har vært på studietur i Brussel. Både trivelig og interessant besøk. Det som raskt slår en når politikk og kommunale saker og interesseområder diskuteres, er at det er de samme temaene som er på dagsorden i norske kommuner som i Brussel og EU-systemet. Det handler om velferd, miljø, helse, by- og distriktsutvikling osv osv...

Base for møtet var lagt til Osloregionens Brusselkontor i Rue du Luxembourg, med besøk i ESA's lokaler i Rue Belliard og i Norway House i Rue Archimède.

Fredrick Federley sitter for det svenske Centerpartiet i Parlamentet. Han fortalte om arbeidet i Parlamentet, og hvordan de nordiske landene samarbeider om felles interessesaker. Dette nyter også Norge godt av, og Federley ville gjerne hatt oss med i Parlamentet også...

Christina Mørkve er europarådgiver ved Osloregionens Brusselkontor. Hun forteller om arbeidet ved kontoret og hvordan EU-systemet er bygget opp og fungerer. Det som slår en er alle de dyktige unge menneskene som jobber som traineer, praktikanter og rådgivere her.

 

Svenske Karl Törnmarck er europarådgiver ved Osloregionens Brusselkontor. Her forteller han om Horizon 2020, som visstnok er verdens største forskningsprogram. Det skal brukes 80 milliarder (!) euro over 7 år, som er programperioden. Kommuner og regioner kan søke, men fra Norges side har vi ikke vært så ivrige på å melde oss på enda, så her har vi en utfordring.

 

Sånn så første del av programmet ut

 

EU-delegasjonen, ministerråd Knut Hermansen forteller om delegasjonens arbeid. Oda Sletnes som egentlig stor på programmet, hadde forfall. Hun er Norges ambassadør til EU. Og Ingrid Schulerud (kona til Jens) er Norges ambassadør til Belgia, lett å gå i surr, men jeg regner med at de holder orden på det selv..

 

 

Tid til hygge ble det også, her fylkesstyreleder i KS Oppland, Ivar Odnes, som ønsker velkommen til bords på restaurant La Belle Maraîchère, på Place Saint-Catherine. Her ligger det mange gode fiskerestauranter.

 

Helg i Brussel

For egen del var helgen preget av flytting. Etter å ha bodd tre uker i en leilighet med soppskader (Chambre en Ville - warning!) bodde jeg på hotell frem til lørdag. Da flyttet jeg inn i leilighet i Saint Gilles, skaffet gjennom Airbnb. Det fungerte fint. Ny leilighet i gammelt bygg, lekkert i toppen med terrasse og det hele. Riktignok ser det ut som en byggeplass når man kommer inn i gangen nede, men oppe er det fint og fredelig. Leilighetene i de to nederste etasjene er ikke ferdige enda...

Bra rom med mye lys

Renauld, husverten er en riktig hyggelig kar. Han har gjort denne gården til sitt livsprosjekt tror jeg, og økonomien har nok gått ligg over styr. Han må selge en av leilighetene for å få det til å gå rundt. Men det blir nok bra like vel.

På kafe i Saint Gilles med husverten Renauld og hans venninne

Fotoutstilling
Fikk med meg fotoutstilling med Andres Serrano på Modern Art-museet. Han er en kontroversiell fotograf, som mange mener både er blasfemisk og provoserende. Bildene er sterke og man kan ikke stille seg likegyldig. Han interesserer seg for mennesker utenfor main-stream, og det bærer utstillingen preg av, Andres Serrano - Uncencored.

Mer og mindre kjente tryner...

Om du kommer over denne utstillingen, den vandrer visst rundt, så stikk innom...

Moro med speil

Markeder
På søndager er det markeder i bydelene i Brussel. I helgen fikk jeg med meg to av dem. Det selges det meste, og minner mest om en mix mellom bondens marked og loppis. Loppene tipper jeg for en stor del er tjuvgods.

Fra søndagsmarkedet i Matonge, den "afrikanske" bydelen i Ixelle. Hyggelig stemning, masse folk...

...og mye rart å kjøpe..

På markedet i Saint Gilles, mitt nye nabolag, var det mye lekker mat. Disse ostene var både digre og luktet slik de sikkert skulle..

Det er viktig å leske strupen når man går på marked, Belgisk øk er herlig..

 

 

1. mai

I Saint Gilles var det 1. mai-markering. Parolene gikk særlig på pensjonsalder; det er visstnok slik at pensjonsalderen for folk flest økes fra 65 til 67, mens den for funksjonærer i staten reduseres til 55. Hvis det er tilfelle er det jo høyst forståelig at det reageres, slik sett var det egentlig lite utestemme her...

Mat
Mye bra mat i Brussel. Måtte bare prøve østers. Oyster bar går mann innom og hiver innpå noen østers og skyller ned med sjampis, mer interessant enn godt vil jeg si..

Ser ganske delikat ut, og de lever visst fortsatt...

Food-truck er en trend som også er kommet til Brussel. De stiller opp på strategiske steder, og køene kan være lange av lunsj-kunder i EU-området.

Food-truck, her ved Square de Meeus, rett utenfor KS-kontoret i Brussel

Mye kunstferdig mat å se, her fiskeboller av red mullet mm

Kaffe og croissant er standard, her ved Place du Luxembourg

Når man har besøk her går man gjerne ut og spiser. Forrige uke hadde jeg besøk av mine gode lederkolleger i Midt-Norge, Marit og Ole Gunnar. Her er vi ute og spiser på restauranten Le Clan des Belges, sammen med Åse og Stig fra Brussel-kontoret. Hyggelige folk og god mat..

Jazz
Jazzklubben Sounds fylte 30 år på lørdag, flott storbandkonsert med radioopptak og det hele..

En jazzklubb med sjel, på tross av røykeforbud i mange år nå lukter det fortsatt...

Kjøretøy
Belgierne er visst bilgale. Det kan man nok se på bilparken, mange nye og fine biler. Det har visst noe å gjøre med beskatningsregler og lave bilavgifter, det er mer lønnsomt å tilby en arbeidstaker en ny bil enn lønnspålegg. Men det er også mange fine veteranbiler i gatene. Og det er visstnok et flott bilmuseum her, det får jeg ta senere. Og så er det mange scootere og sykler, Belgia og sykkel hører jo også sammen ...

Mange fine Vespa'er i Brussel, og de fleste av dem har skjørt som her. Det er nok nyttig, for rett som det er kommer det en skur her..

Mang fine gamle sykler, så folk tar nok godt vare på dem. De lagde solide seter før i tiden, det må være et godt forbilde for EU-satsingen Circular economy som skal bidra til lengre levetid på produktene.

Parker og grønt
Det er mange fine parker i Brussel, det har jeg nevnt før. Og når man rusler rund blir man slått av nettopp det, og at de alle har sitt særpreg. Brussel er visstnok Europas grønneste by...

Jardin du Mont des Arts rett ovenfor sentrum og Grand Place

Fortsatt Jardin du Mont des Arts

Nå har folk begynt å innta lunsjen i Square de Meeus, utenfor KS-kontoret

Square Marie-Louise, her ligger Trøndelags Brusselkontor

Dette er jo ikke akkurat noen park, men folk legger stadig på friske blomster til minne om ofrene for terroren, her ved Maalbeek Metrostasjon

Og det var det...