Reform av asylsystemet i Europa

EU-kommisjonen har lagt fram forslag om en reform av det felles Europeiske asylsystemet. Dette skal bidra til et mer rettferdig, effektivt og bærekraftig system for fordeling av asylsøknader blant medlemsstatene. Det gjeldene prinsippet i Dublinavtalen om at asylsøkerne skal søke asyl i det første landet de kommer til, med mindre de har familie andre steder, skal fortsatt gjelde. Men en ny fordelingsmekanisme skal sikre at ikke noe medlemsland sitter igjen med et uforholdsmessig stort press på sitt asylsystem.

Mange kreative og spennende ideer, her en artikkel i avisen La Libre Belgique 26(?).4.16, som forteller om et forslag fra et parti (visstnok Kristeligdemokratisk) i Flandern som går ut på å engasjere familier til å ta imot asylsøkende familier mot betaling, mens de venter på å få behandlet asylsøknaden sin. Sannsynligvis både billigere og bedre enn tradisjonelle mottak.

 

Et element i reformen er å styrke og utvikle det eksisterende støttekontoret for Europeisk asylpolitikk (EASO) til å bli et mer fullverdig byrå, med nødvendige fullmakter og kompetanse. Dette vil få navnet European Union Agency for Asylum.

Dette er de første lovforslagene EU-kommisjonen presenterer i forbindelse med en større reform av det Europeiske asylsystemet, som ble presentert i en egen melding fra kommisjonen den 6. april i år. Denne reformen skal møte de fremtidige utfordringene på asylområdet. Som en del av dette vil det eksisterende Dublin-systemet bli forsøkt gjort mer effektivt og transparent, samtidig som det skal sikre uforholdsmessige belastninger på enkeltland. Her skal det tas hensyn både til landets størrelse og ressurser. Med utgangspunkt i en slik vurdering vil hvert land få et «referansetall» for hvor mange flyktninger de kan ta ansvaret for. Når antallet flyktninger når 150% av referansetallet, skal den nye ordningen automatisk slå inn og omfordele de overskytende flyktningene til andre land. Forslaget gir også medlemslandene muligheter for midlertidig å avstå fra å ta del i ordningen. I så fall skal de betale et «solidaritetsbidrag» på 250.000 euro til landet som tar imot, for hver søker de ifølge systemet ellers ville ha fått ansvaret for.

Det pekes også på en bedre ivaretakelse av asylsøkernes interesser, særlig med tanke på sterkere garantier for enslige mindreårige.

For å sikre den praktiske gjennomføringen av endringene foreslås det å styrke og tilpasse det såkalte Eurodac-systemet, som blant annet håndterer personopplysninger om asylsøkerne.

Så blir det spennende og se hvordan forslagene blir mottatt. Utfordringene til nå har vært å få medlemslandene til faktisk å følge opp det de tidligere har blitt enige om og bestemt på asylfeltet.