En forordning er allmenngyldige og bindende i alle deler. Det vil si at medlemslandene ikke kan omskrive dem, heller ikke Norge hvis loven omfattes av EØS-avtalen. Tekstene skal være identiske i alle land. De fleste forordninger dreier seg om standardiseringer, som gjør det lettere og handle og reise over landegrensene. Det er som regel lite uenighet om disse. Et ferskt eksempel er standard mobilladere som passer alle mobiltelefoner.
Direktiv er ikke så "strengt" som det høres ut. De er bindende for medlemslandene i sin målsetting, men overlater til nasjonale myndigheter å bestemme form og midler for gjennomføringen.
Et svært aktuelt tema er offentlige anskaffelser. Det ble vedtatt nye direktiver for offentlige anskaffelser i EU i januar 2014. De skal nå gjennomføres i Norge og det er ute på høring et forslag om å forenkle de nasjonale reglene. Altså de reglene Norge har innført som ikke er et krav fra EU. Her har Norge til nå valgt å ha lavere terskelverdi for hva som må ut på anbud enn det EU har satt som grense.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar